Shopping på Charlottenberg shoppingsenter tirsdag 27.9.16

I går dro muttern og jeg til Charlottenberg for å shoppe litt. Jeg fant meg sko på Deichmann, tunika på kappahl, godis og drikke på godtebiten og litt mat på Maxi-mat. Vi tok lunsj på Adens fish and chips hvor vi spise nuggets og pomfri, kjempegodt! Det ble ikke den største shoppingen i går, men det ble med det nødvendige og vanlige på en sånn tur, utenom tobakken og alkoholen som de fleste andre kjøper. Det ble en kjempekoselig dag rett og slett!

Synd vi ikke har Deichmann i Norge, de har så mange fine sko!

Syns ikke det er så mange fine klør ute nå, er det fint er det for smått og passer det er det for kjedelig. Så det stilige antrekket på en utstillingsdukke på kappahl, men de var for barn. Jeg kunne fint kledd meg sånn, hadde det ikke bare vært for barn. Jeg trenger glitter, ok?! Jeeez...

Prøvde skittles for første gang, og det var ikke så verst egentlig, kan godt spise det innimellom...

Maten vi spiste, kjempegodt! Ble stappmett hele resten av dagen.

Var også innom en klesbutikk som het Cassels, der var det veldig mye fint til en litt dyrere penge. Jeg hadde jo nettopp kjøpt meg både topp og sko og syntes det måtte vente til en annen gang vi er innom sentret.

Innom Dollarstore og kikket. Fant mye gøy, men de bildene ligger på mobilen til muttern, å derfor får jeg ikke delt de ennå. Men fant meg en fin parykk som ikke fikk bli med hjem, for jeg trengte den egentlig ikke og ikke skal jeg på noen utklednings-party heller, dessverre... Men eller var den kul!

Kongens Nei! Og min sære psyke..

Vi var på premieren på Kongens Nei på SF Lillestrøm Kino på fredag. Jeg ville se filmen fordi jeg er interessert i den historien rett og slett, andre verdenskrig og alt det der. Filmen var veldig bra og det er en veldig sterk historie vi har bak oss. Kongefamilien måtte flykte og på Oscarsborg måtte de ta det vanskelige valget om å angripe skipet eller ikke. De gjorde nok det riktige valget, men hva hvis de ikke hadde angrepet? Man så alvoret i det i den filmen, de unge soldatene, redselen når flyet kjørte rett over hodet på dem og de måtte løpe og gjemme seg i mye snø, og alle valgene som måtte tas. Den filmen anbefales virkelig! Når vi var på vei hjem tenkte vi på hva vi hadde gjort hvis vi levde og opplevde krigen. Hadde vi gjemt oss, levd vanlig, hvem vet egentlig???

Også lærte jeg om meg selv, noe jeg egentlig visste fra før, at jeg enten må sitte ytterst eller foran på kino pga den sære psyken min. Ikke fordi jeg jeg ikke kan takle å sitte ved siden av andre for det gjør jeg. Heller ikke fordi jeg sitter inneklemt blandt mange, selv om jeg har klaustrofobi, men rett og slett fordi psyken min forteller meg at når jeg sitter sånn og egentlig ikke kan komme meg noen vei så må jeg plutselig på do og det veldig! Selv om jeg gikk like før jeg gikk inn i salen så måtte jeg så fort reklamene over nye filmer begynte. Høye lyder og action og jeg kjente i kroppen at dette kom til å gå til helvete, noe det gjorde. Ca når det var en halvtime / tre kvarter igjen av filmen så jeg en eldre dame som måtte det samme ærendet som meg og når hun gikk kjente jeg at gikk jeg ikke nå kom de andre i salen til å lukte u-lukter i de siste minuttene så jeg gikk og det var ikke gøy å måtte presse seg forbi og tråkke folk på tærne fordi der var trangt. Så neste gang; foran eller ytterst eller drite i hele kinoen. På teater er det merkelig nok annerledes, for enten er det pause midt i ellers varer det ikke så lenge. En film på to timer og et kvarter føltes lenge da,ja!! Når filmen var ferdig så var der kø på doene så var nok flere nødene, men som klarte seg bedre enn meg.

 Godisen min ble sukkerspinn og popcorn med forskjellig smak, noe som kan bli en kinofavoritt hvis det finnes flere steder. Men uansett så har vi lyst til å se filmen igjen, forhåpentligvis under andre psykiske omstendigheter.

Ting å se fram til, som jeg liker det

Nå som jeg har onsdagsfri kjennes helgene nærmere ut enn før jeg hadde det. Og nå til helgen har jeg ting å se fram til. På fredag skal min mor og jeg på premieren på Kongens Nei på kino i Lillestrøm. Jeg er egentlig ikke noen kino-gåer, men det kommer helt an på filmen eller anledningen at jeg skal gidde. Men dette er en film om norsk historie og krigshistorie, noe jeg interesserer meg for så da var det jeg som ba min mor om å sjekke billettene så dette skal bli spennende.

På mandag kjøpe jeg meg boka bak filmen på Rema-1000. På Narvesen hadde de en bollepose til 20 kr, og posen var jo interessant i seg selv. Og med VG fikk vi med lørdagsavisen fra 23.juli 1945.

På lørdag skal vi på teater igjen og se Songfuglen. Jeg var på premieren for litt siden, og leser nå boka som jeg bestemte meg for å bli ferdig med innen lørdag, men nå ser det mørkt ut. Boka er på Nynorsk så det går litt tregere, også har jeg ikke så mye tid til å lese for jeg har alltid så mye annet å finne på.

Etter lørdagen så må jeg begynne på den andre boka jeg skal lese før jeg skal på en annen forestilling som jeg skal se igjen, Det merkelige som hendte den hunden den natta. En forestilling jeg har sett noen ganger før, men den er så bra at jeg bare må. Også er det flere forestillinger vi skal på utover høsten og vinteren, men det er sånn jeg liker det. Jeg må ha noe å se fram til ellers blir det for kjedelig. Enten så må det være teater eller turer, men ikke hele tiden. Innimellom! Ikke rart jeg ikke rekker å lese ferdig en bok vettu! Hehe...

Men det er bare sånn det er...

En pusse tennene-tanke: Barndom og fin-sko

Husker fra barndommen jeg, at det var stort å skifte til pen-sko hvis vi enten skulle på teater eller juletrefest. Hvis det var vinter og snø ute kunne vi jo ikke gå ute i de fin-skoene for da hadde vi blitt våte på føttene før morsomhetene begynte. Derfor var det stort når muttern tok fin-skoene med i en pose sånn at vi kunne bytte når vi kom dit vi skulle.

Nå som voksen har jeg ikke noen spesielle sko til spesielle fine anledninger, men de jeg har får duge til det jeg vil. Jeg har til gode å finne fine sko som ikke har høye hæler eller er vonde å gå i. Og som ikke ser dumme ut med sokker inni, for her går det i tights og ikke strømpebukser. Jeg tror fin-sko var mer stas som barn.

Var  veldig glad i denne kjolen, men nå kan jeg ikke skjønne hvorfor... Savner håret...

Dette var en tanke som falt meg inn da jeg sto og pusset tennene i går kveld. Merkelig hva en står og tenker på da, og i går var det tanken om barndom og pen-sko som presset seg fram og ville skrives.

Kulturnatt fredag 16.9.16: Kostymesalg på Det Norske Teatret.

Vi møttes på t-banen før vi gikk mot Deli Deluca for mat før timer i kø før kostymesalg på Det Norske Teatret. Vi var ikke ute etter noe spesielt, men vi fant mye spennende. Kostymer fra utrolig morsomme Halve Kongeriket, et av mine favoritt forestillinger Spelemann på taket og en jakke som i følge lappen på innsiden selveste Rolv Wesenlund brukte da han spilte Bør Børson på teatret. Tenk å eie noe sånt?! Men jeg har også mine tvil, på Instagram skrev jeg:

Fant denne jakka på #kostymesalg på #detnorsketeatret i går. Det står Det norske teatret, Bør og Rolf Wesenlund på lappen inni jakka. Ble nysgjerrig, og @mcskummel fant bildet under til venstre på nett. Er det virkelig samme jakka? Litt i tvil da det på skuldrene ikke er på jakka jeg kjøpte og knappene syns ikke på det bildet. Resten matcher jo. Har jakka vært Wesenlunds er det jo stort. Er det fler av samme jakke så ok. Men så er jeg en automatisk tviler til enkelte ting også, selvom jeg kanskje ikke har noen grunn og gleder meg ikke på forskudd. Syns dette er litt skummelt rett og slett. Noen som vet noe mer om jakka og om det faktisk har vært Rolvs? Kjøpte den jo på teatret, så bør egentlig ikke være noe tvil. 

Etter litt fikk jeg et svar av en som jobber med kostymer om at jakka kan ha vært med i flere forestillinger, omsydd og brukt av andre, og det gir jo mening og er noe jeg også burde ha skjønt. Kostymer blir jo laget for å brukes flere ganger. Og da kan jo detaljer bli tatt av og lagt til. Konklusjonen er uansett at jeg eier et stykke teaterhistorie. 

Muttern fant seg en blondekrage hun var veldig fornøyd med og glemte nesten å ta av seg  når vi skulle betale, hehe.

En av de morsomste stykkene jeg har sett er Halve Kongeriket, og her har jeg sikret meg en lue og en caps derfra. 

Nå er jeg det norske folk! Men jeg finnes ikke fotogen what so ever!! Så drit i fjeset mitt, men ikke bokstavelig da! hehe!!

Shit, skjer med det'a?!

En av mine absolutte favoritter er og var Spelemann på taket. Det endte med at vi så den 6 ganger vel? Så fikk jeg sikret meg Tevjes vest og jeg vet ikke hva det andre kaltes. Mons kom og ville snuse på det mens jeg tok bilde, hehe. Nysgjerrighets pusen det. Nye lukter for han.

Et bilde uten Mons.

Fant disse skoa også. I min størrelse til og med, men vet ikke hvem som har brukt dem eller hva slags stykke de var med i. Men nå kan jeg dra på teater med et par sko på beina som jeg kjøpt og brukt på teater. Hvor gøy er ikke det! Da gjelder det bare å finne klær som kan passe... Typisk!

Men det  var gøy og verdt å ta en tur. Artig å eie litt fra forestillinger man har sett og likt også. Også var det  veldig greie priser. Og folk var helt ville etter å finne seg sitt kostyme. 

Da fikk jeg opplevd kostymesalg på tre teatre, og det er ikke verst! Kan ikke vært mer fornøyd med ''gullet'' jeg har funnet!

En flott kulturnatt i Oslo med andre ord der altså!

Film-tips: An American crime (2007)

Filmen er basert på virkelighet, om tortureringen av Sylvia Likens. Moren og faren til Sylvia jobber på et omreisende tivoli og Sylvia og søsteren  blir boende hos Gertrude Baniszewski og henne barn for 20 dollar uka. De går på skolen og i kirken sammen mens Sylvias foreldre jobber på tivoliet.

En gang blir pengene forsinket og tortureringen begynner. Hun får også skyld for lyve, stjele og spre rykter og sladder. Flere deltar i tortureringen nede i kjelleren, noe som ender med at Sylvia dør. Det blir rettsak og Gertrude nekter for alt, men blir dømt. De andre som var med fikk også sine straffer.

Bilder funnet her: http://www.imdb.com/title/tt0802948/

Les mer om historen her: https://en.wikipedia.org/wiki/Gertrude_Baniszewski

Dette er typiske filmer som jeg kan like. Filmer av virkelighet, virkelige historier og mennesker. Også gjerne de med litt skrekk, krig og ondskap. Det er grusomme hendelser, men det blir det bra filmer ut av også.

Det hører vel med til høsten...

Høstmåneden september har kommet og da er det ingen vei tilbake. Det er fortsatt ganske varmt, men etterhvert kommer den bitende kulden som folk flest hutrer av. Jeg må innrømme at jeg ser fram til det, men ikke til det som hører med, som forkjølelse. Min mor har nå smittet meg og nå har jeg fått den snørrete nesa, varme pannen og den stygge hosten. Absolutt ikke min plan, da jeg skal på teater til lørdag og har ferie om tre ukers tid. Sist gang varte det fra november til langt utpå nyåret, men det får vi endelig håpe jeg slipper nå. Da hadde jeg bronkitt også og lå syk i jula, ikke gøy! Men foreløpig kjennes dette ut som en normal, slitsom forkjølelse.

Men det hører jo med, når en liten høstkjøle sniker seg mellom sommervarmen og man ikke vet om det er lurt med jakke eller om man fortsatt kan gå i en lett t-skjorte. Jeg tviholder på det siste så lenge som mulig. Jeg orker ikke tanken på store vinterjakker, takler det bare ikke. Nei, det blir ikke t-skjorte hele vinteren, men jeg kan forsikre at det ikke blir noen stor dunjakke heller! Får se hva jeg finner, men den tid den leting.

Rom nr 109

Åh som jeg savner å våkne opp på et hotellrom. Det er et klart tegn på ferie og turistliv og det er å digg å få oppleve. Det var lett å stå opp tidlig, det var lett å få i seg frokost, men det som var mer vrient for min del var det å gå inn for kvelden for torget i Vimmerby er et utrolig koselig sted å sitte og ikke gjøre noe. Noe annet som ikke var så enkelt var det å sovne. Jeg er ikke vant til å sovne i stillhet. Så sånn sett var det flaks at rommene ikke hadde aircondition sånn at vi måtte låne en vifte, og den var ganske så skranglete så det ble litt lyd likevel, og med tv-en på i bakgrunn hvis muttern var lenger våken enn meg. Hun sovnet lettere enn meg, uansett hvor sliten jeg var. Sånn er det alltid på nye steder, sliter med å sovne. Men når jeg først sovner så våkner jeg garantert med hodepine for da som jeg for hardt og var for varm.

 Åh fy som jeg savner Vimmerby og rommet. Jeg stortrivdes tross det varme rommet. Men nok om det og over til bildene.

Best Western Stadshotell, Vimmerby, Småland, Sverige.

 Merker at jeg ikke kan se på bildene uten å føle noe. Merkelig hva et lite tettsted kan gjøre og det å få bo på hotell noen netter. Er noe eget ved å gå inn på et hotell sent en kveld og vite at jeg er midt i en stor opplevelse som er hverdagslig for andre, men stort for meg. Men som sagt, over til bildene.

Som du ser er jo rommet ganske lite, men det er jo bare et oppholdssted likevel. Jeg syntes det var koselig og det hadde det viktigste som bad, senger og TV. Jeg som ikke liker å dusje andre steder enn hjemme syntes dusjen var helt OK. Den ble brukt. Servicen var god nok, rommet ble redd opp hver dag, og hvis vi ønsket nye håndklær skulle vi legge de brukte oppi vasken, men vi var der i tre netter så det ble ikke nødvendig med nytt for vi hadde allerede mange håndklær på rommet. Når man kun har svensk TV å se på kommer man over programmer man ikke tenker over og ser litt på det. Jeg så litt på noe sloss-greier mens muttern dusjet eller ordner seg, og i fjor så jeg på gamle tegneserier som gikk, Scooby Doo eller noe. Ikke noe jeg ser så mye på hjemme, men når man ser TV et helt annet sted blir det annerledes. Sprøtt, men sant. Har sikkert noen svenske kanaler hjemme også, men det blir liksom ikke det samme som å se det på et hotellrom. 

Håper vi kan ta turen tilbake om ikke så lenge.