onsdag 14. januar 2015

Mitt år 2014 - Del 5:

26.7 tok vi en tur på Prøysenfestival!

Den 23. juli var det Alf Prøysens 100årsdag, og det var laget til en festival for han på Rudshøgda, nytt prøysenhus og åpent Prøysenhus, Kusvea hadde mye gøy og det var konserter og forestillinger. Min mor og jeg dro dit lørdag den 26.7 og hadde det kjempefint. 




















Alf Prøysens foreldre. Var ganske spesielt å se de sånn på bilder. Har aldri sett ordentlige bilder av de før.

Mens vi var på det nye Prøysenhuset ble vi overrasket hvor lite det egentlig var å se der inne. Ble ganske så skuffet over at de ikke hadde tatt med ting fra det gamle.. Ble jo ikke helt det samme som før, og jeg skjønner at de skal gjøre det nytt til jubileet, men at det hadde vært fint om de hadde litt av den gamle utstillingen også.

Var også å så en forestilling, som het Ungkaren, to menn som sang og spilte og det var rett og slett veldig bra, de var overraskende flinke! Vel fortjent en trampeklapp, noe de ble veldig overrasket over. Hadde vært gøy å se en lengre versjon av den forestillingen egentlig...





Så gikk vi 4 km lang tur langs Præstvægen i fotsporene til Alf Prøysen. Litt rart at vi kun fant spor etter hesten, da Alf var redd dem... Men uansett, turen er visst lenger, men museet hadde lagt ut et lite kart med en rute på 4 km vi gikk. En veldig fin tur.







31.7 ble det en tur til Holmenkollen.






Disse trappene, bare på andre siden av hoppet gikk vi ned, og det angrer jeg veldig på, for kneet var vondt i noen dager etter og  ryggen ble aldri helt god etter den opplevelsen. Brukte rett og slett muskler jeg sjelden bruker... 







Det var muligheter for å prøve sånn taugreie ned hoppet, vet ikke hva det heter, men det så veldig skummelt ut så meg fikk og får man aldri ned der på den måten, takke meg til heisen for engangs skyld...

Ellers var skimuseet veldig interessant...














Veldig langt ned, men utrolig fin utsikt fra tårnet.




3. august ble det nok en tur til folkemuseet.
















Den 17.8 var jeg og så forestillingen Kongeblod på Akershus festning.

Gikk en runde på festningen og på brygga før jeg fant inngangen, fikk revet billetten og var inne. Jeg gikk litt rundt før jeg bestemte meg for å finne plassen min. Da kom en gammel lærer bort for å hilse på, noe som var ganske så flaut og overraskende. Litt etter det møtte jeg en annen lærer så det ble litt mye for meg egentlig. Ikke har jeg sagt et ord til dem før, så hvorfor begynne nå? Men det gikk da bra, de spurte bare spørsmål jeg kunne nikke til. Men jeg fant tilslutt plassen min, og det viste seg å bli en veldig bra plass. Satt på felt D, rad 1, plass 15, noe som viste seg å bli ganske så på midten av det hele og jeg så veldig bra. 






Jeg må si det hele var magisk, musikken, historien, lyset, de nydelige og flinke hestene, kostymene og de flinke skuespillerne. Alt passet så bra til Karpedammen Scene på festningen da Akershus festning var en del av historien for veldig mange år siden.

Den 30.8 var jeg og muttern på Woyzech premiere på Det norske teatret.

Det Norske Teatret hadde en min scene-konkurranse på Instagram, og et av mine bilder var en av vinnerne av noen gratisbilletter som jeg kunne bruke på en valgfri forestilling, og jeg valgte å bruke de på Woyzeck-premieren. 

Dagen startet med jobb i noen timer før jeg dro hjem og gjorde meg i stand. Utpå ettermiddagen dro vi. Vi skulle ta buss til Oslo, og mens vi var på vei så kom den så vi løp for å rekke den. Men det skulle jeg aldri gjort, for jeg klarte å snuble i en veikant og falt så lang jeg var. Med et blodig kne og sår på høyre hånd bar det til apoteket på Strømmen for å kjøpe rens og plaster før det bar til en ny buss og vi kom omsider til Oslo. Etter en sånn start måtte kvelden bare bli bedre tenkte jeg...


I Oslo kjøpte fant vi vannfast plaster og drikke før vi gikk mot teatret. Etter en pølse gikk vi inn for å slappe av til det begynte. Forestillingen begynte, og det viste seg å bli en veldig bra forestilling med stilige kostymer og scenografi, flinke skuespillere og bra musikere som spilte Tom Waits-musikk. Kult! 


Etter forestillingen var det premierefest og der var det en blanding av oss ''vanlige'', kjendiser og skuespillere. Statsminister Erna Solberg blandt andre. Kjendis-stalking er ikke helt meg så vi fant oss et rolig hjøre og hørte på summingen fra alle som pratet og så oss rundt bare, smakte på litt mat og hang ut. Fikk en følelse av å være utenfor det hele, kjente ingen personlig og det ville vært teit å bare stille oss ved et bord og ''blande oss inn''. 

Etterhvert kom skuespillerne fra forestillingen ut og var med på festen. Da fikk jeg det for meg at vi måtte se de, og gikk bort. Skulle jeg tørre? Ja! Så jeg spurte en av skuespillerne, som også er med i Spelemann på taket, Pål Christian Eggen, om vi kunne ta et bilde. Jada!! Kult at han ble med. Kjempehyggelig var han, tok seg tid til en liten prat, han spurte om jeg var mye på teater, og sa han hadde sett meg der før. Vi sa vi skulle se Spelemann på taket for fjerde og femte gang, noe han syns var gøy tror jeg.  Dette var veldig stort for min del iallfall!


Han var like snill som han ser ut! Jeg; Starstruck, skjelven i knea, vondt i sårene og overrasket over at jeg turte å spørre om bilde selv.

Etter et håndtrykk og en klem dro vi videre for å rekke bussen. Vi gikk forbi Hard rock cafe hvor Elvis tilfeldigvis opptredde, så da kan han vel ikke være død da?! 

Da vi kom hjem viste det seg at jeg hadde blødd igjennom to plastre på kneet, (bilde oppe). Så nå at det var mer et skrubbsår enn et sår, rent og fint og vil nok gro fint igjen. Så nok verre ut enn det er, og var veldig vondt en stund.

Men jeg sa at etter en sånn start så måtte det bli en bedre kveld, og det vil jeg si at det ble! Absolutt!! :D 


Den 7.9 ble det en tur til Norsk jernbanemuseum.

Vi var nok en gang på Jernbanemuseet. Det var jernbanemuseets dag, med ting som skjedde to steder, og bussen over kjørte oss til stasjonen på Hamar der hvor det skjedde litt forskjellig, som gratis kake ogutstilliger av forskjellige tog.



Da jeg så sesamtoget ble jeg litt ivrig for det minte meg om barndommen. Da jeg gikk i parken så fikk vi kjøre med sesamtoget, og fikk diplom etterpå, og den har jeg fortsatt et sted. Så var jo Sesam stasjon en av mine yndligs barneprogrammer på tv. 






Toget kalt for Stortysker, brukt under krigen.



Alltid på sånne dager så kommer det folk og stiller ut sine fine biler i noen timer. Var mange fine bilder der.




Hvis jeg skulle hatt en unge, hadde dette vært barnevogn til min smak. Liker bedre den litt eldre stilen enn den nye og moderne.. Smak og behag!


En lastebil som minte oss om Mormor og de 8 ungene i byen.


Nok et forsøk på å få Dovregubben i et bilde, noe som er helt umulig!


Siste og forhåpentligvis siste del neste gang!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar