onsdag 20. juni 2018

Heddaprisutdelingen Oslo Nye Teater søndag 17.6.18

Ingrid Marie Viken sitt bilde.

Da jeg så at Heddaprisen skulle deles ut igjen sjekket jeg om jeg kunne kjøpe billetter, og det kunne jeg.
Heddaprisen er altså en pris for folk som jobber innen teaterfaget som er veldig stort. (Skulle ønske jeg jobbet innen det faget selv...)
Siden min bror og min mor reiser bort noen dager nå tenkte jeg at min mor og jeg kunne finne på noe før de dro. Lørdag ble det tur til Oslo bymuseum igjen for å se på ny utstilling, og søndag hadde vi billetter til Heddaprisen. Og der kan jeg si for sikkert at jeg fikk tøyd min angst veldig. Men det ble også veldig artig.
Det ble veldig mange mennesker og støy rundt meg før det begynte. Ingen holdt kjeft og skravla gikk og summet som en gjeng bier i en hissig bikube. Jeg måtte tilslutt gå ut for å få meg litt luft og litt ro før vi gikk inn igjen og fant plassene våre.
Vi satt i sånne båser oppe på balkongen og så veldig bra, innimellom. Kunne vært enda bedre om jeg ikke havnet ved siden av hun jeg gjorde, som ikke gjorde annet enn å lene seg fram og skjulte utsikten eller å slenge på det jævla lange håret sitt. Fikk så lyst til å klippe det av å sleppe ned til en skallet mann nedenfor, men jeg lente meg heller framover selv og tok imot håret rett i øyet. Takken for å ikke lage min egen lille scene der jeg satt...
Men showet var bra! Heiet på Book of mormon som var nominert til årets forestilling, noe de vant. Urolig fortjent! De vant flere priser, og alle de andre som vant var nok også fortjent, selv om det var flere forestillinger jeg ikke har rukket å fått sett. Og artig opptredener fra forskjellige andre. Likte spesielt Anne Marit Jacobsen, hun var rå!
Se på Heddaprisen.no for å se hvem som vant i år.
Jeg kan si at opplevelsen i seg selv ga mersmak, drar gjerne på sånt igjen. Men da må jeg ta mine forhåndsregler så angsten ikke får overtak igjen, for det er så slitsomt. Men når jeg utsetter meg for store folkemengder så må jeg bare våge og tørre. Jeg liker jo å gå på teater, og jeg vet det blir mye folk, men det blir ofte for mye av det, men det pleier også å gå bra.
Og jeg mangler nok også noen sosiale antenner eller hva man sier, for jeg har en tendens til å brase avgårde for å komme meg fort fram eller ut. Og folk står ofte i veien uten å skjønne at de gjør det, og da ender det ofte i kræsj, og jeg er redd for å virke frekk og uhøflig. Men sånn er nå sosialangsten. Det er faen ikke lett! Så unnskyld, det er virkelig ikke meningen.

Håper ikke dette ble alt for dumt.


fredag 15. juni 2018

Norsk folkemuseum 10.6.18 Tannlege utstillingen

På Norsk folkemuseum har de en tannlegeutstilling. Den er ganske guffen med utstillinger av alt utstyr en tannlege behøver fra gamledager til nå.


smeden som trakk vonde tenner med en tang



et gammelt tannteknisk laboratorium


ca 1900


ca 1930


1960

Det har endret seg mye igjennom årene, utstyret har blitt bedre og muligheter for bedøvelser også, heldigvis! Men uansett om det har blitt mye mer moderne nå, så er det uansett ikke noe gøy å gå til tannlegen.
Jeg har blogget om min tannlegeskrekk før og det jeg måtte igjennom for noen år siden så det skal jeg ikke gå inn på igjen nå. Men jeg har fortsatt skrekken i meg, selvom det faktisk også går bedre å gå til tannlegen. Det å gå to ganger i året er lurt. De siste årene har jeg hatt null hull, og jeg har alltid hatt hull føles det ut som. Sånn skal det fortsette, får jeg lyst på noe godteri kan jeg jo bare tenke på denne smeden som trakk ut tanna med tang uten bedøvelse. Fyttirakkern!


tirsdag 12. juni 2018

Tilbake til 1700-tallet på Norsk folkemuseum 10.6.18

Det ble nok en tur til folkemuseet gitt! Vi har nok brukt opp de 400 kronene vi bruker på medlemskap i året nå.
(Skrevet på søndag kveld)


Idag var det tilbake til 1700-tallet der, det vil si det skjedde litt rundt omkring i den stilen fra den tiden. Mange folk som gikk rundt i tidsriktige klær, sang og forestillinger, boder med ting som kunne kjøpes, verksteder og et sted hvor de hadde satt opp telt, mat-smaking, musikk og mye mer. Vi så ikke på alt, men vi så en liten forestilling, smakte mat og hørte musikk.



Mon tro om de kostymene ble litt for varme denne dagen? Men samtidig må det være gøy å kunne kle seg ut og leke med tidsaldere. Skulle ønske jeg kunne være med på sånt, ser jo veldig artig ut å være noen andre fra en annen tidsalder som 1700-tallet. Jeg for min del er veldig forelsket i Viktoria-tiden og den tids kjoler og alt rundt det. Wow! Men nok om det.





På en annen side var det en feil dag å dra dit på. Veldig mye folk overalt. Var nesten ikke mulig å ta bilder av de folka i kostymer uten at det dukket opp noen som ikke hørte hjemme i motivet. Men da får de bare tåle å avbildes her når de ikke har vett nok til å ta hensyn til de som tar bilder! Det var til og med en mann som med vilje stilte seg foran meg når jeg tok bilder. Han så jeg sto der med kamera, akkurat som han prøvde å ødelegge med vilje. Men da flyttet jeg meg bare lengre unna og da så han rart på meg i en lang stund. Møkkamann!



Hadde det ikke vært for denne møkkavarmen kunne turen blitt enda mye bedre. Jeg blir rett og slett tappet for energi! Hodet begynte å pulsere og jeg ble slapp og surrete. Da hjalp det med isvann og dynking i vannfontenen. Hodet ga seg og humøret ble bedre. Vi tok ofte pauser med skygge og vann. Det var nesten alt for varmt til å gjøre noe som helst egentlig.

















Men dagen ble så bra som den ble, fikk se de nye kalvene som var så nydelige. Jeg elsker kuer!! Eller la oss si gårdsdyr i seg selv, er så koselig det!