onsdag 18. februar 2015

Det er bare sånn det er!


Noe av det verste jeg vet er å reise med buss, men det må til hvis jeg skal komme meg til steder jeg skal igjennom dagen. Og da gjør jeg det som er best for meg, og det må jeg få lov til hvis det skal gå!

Jeg liker best å sitte på ytterste sete med vesta enten på fanget eller på setet ved siden av, spes hvis jeg ikke skal av på endestasjonen. Skal jeg på endestasjonen så sitter jeg innerst, for da slipper jeg å tenke på åssen jeg skal få sagt ifra om at jeg skal av. Men er det fullt kan noen sitte ved siden av, bare innerst. Men spør de ikke om å få sitte er det ikke mitt problem.

Jeg klarer ikke den følelsen av å ikke komme av, eller å bli sperret inne, hvis dørene blir sperret av folk, sykler eller vogner. Er faen meg ikke mye sikkerhet i det der. Står gjerne ved døra selv, men flytter meg hvis noen skal av, eller hvis det blir ledig andre steder, men jeg må ha muligheten til å komme meg av!!!

Hvis bussen er full, åssen skal jeg få sagt fra om at jeg skal av, hvis jeg er fanget mellom mennesker som ikke skjønner en dritt og ikke er oppmerksomme?!

Ellers liker jeg å sitte på det setet helf forran. Alene uten noen som kan sitte ved siden av og sperre meg. Følge med ut av vinduet, blir ikke så kvalm i svingene heller da... 

Men sånn er det iallfall. Sosial angst og vansker med å snakke med folk... Ikke lett å leve med i et samfunn hvor det forventes at folk skal kunne snakke med alle og sånt. Men det er ikke lett ass!! Skulle jo selv ønske jeg var som andre, kunne snakke med alle, hadde vært gøy det. Men sånn er det ikke, jeg kommer alltid til å være stille og være redd i sosiale sammenhenger. Og da må jeg få lov til å gjøre situasjonene lett for min egen del hvis jeg skal klare å komme meg steder, og ut i det hele tatt, og være så sosial jeg klarer. 

Dagens lille utblås!