Voksenfølelsen

Jeg er voksen, og det er ganske rart å tenke på for jeg er utrolig barnslig av meg. Men barndommen er bak meg, og det er egentlig ganske trist. Istedet for å leke i sandkassa må jeg jobbe og betale regninger. Istedet for å leke med bamser og dukker forventes det heller at jeg får meg mann og barn. Som voksen har vi flere plikter på oss enn når vi var barn. Men man kan fortsatt ha en barnslig humor og oppførsel, mener nå jeg da, når det passer seg sånn.

Sånne tanker er ganske skumle, hva som forventes av et menneske på 20+++ år, når jeg heller vil leke og ha det gøy på den barnslige måten. Men man kan jo leke og ha det gøy nå også, men voksenlek blir vel ment som flørting, sport spill og sånne ting.

Jeg tror det å være barnslig er noe som blir sett ned på når man blir ungdom og oppover i alderen. Det er liksom ikke lov å leke seg lenger, man skal oppføre seg ordentlig og voksent og det er sååå kjedelig!

Det jeg syns er gøy nå for tiden er at fargelegging er in igjen. Ikke bare for barn, men nå kommer det flere og flere fargeleggingsbøker for voksne. Jeg koser meg veldig med det.

Jeg syns man skal beholde barnet i seg og leke som før, men at man er voksen når det passer seg sånn. Det er lov å være begge deler!

Bare en liten mandagstanke etter at jeg stemte på kommunevalget og det fikk meg til å føle meg veldig voksen.

Stor forskjell i alder på disse to bildene, men muligens ikke så stor forskjell i barnslighet?¨