tirsdag 10. mai 2016

Et arr med et minne fra barndommen



Jeg husker ikke årstall eller hvor gammel jeg var. Men jeg kan huske at jeg var ute og lekte og løp for meg selv på en jerntrapp utenfor en klesbutikk på torget. Jeg løp og snublet vel i noe eller i mine egne bein. Det ble et stort sår på mitt venstre kne som blødde veldig og jeg fikk et stort plaster og sovnet i stolen utslitt eller smerter og grining. Min mor var på tur med danskebåten med ei venninne og jeg var hjemme med min bror og far. Vi hadde pølse med lompe til middag husker jeg også.  

Jeg tviler på at det arret noen gang vil gå vekk, men det gjør ingenting, for da har jeg en slags historie å fortelle bak det. Det er en del av meg, min historie og barndom. Et tegn på at jeg har levd uten overbeskyttende foreldre, at jeg har fått lekt meg og vært et barn på en tid det ikke fantes Ipader, Ipoder og Iphoner. Jeg var ute og lekte, og satt ikke å strøk på en skjerm hele dagen.

Som jeg så nå i skrivende stund på det bildet over er flere arr, men de husker jeg ikke hvor er fra. Mine knær var jo mye oppskrubbet, så.... Men sånn er det nå bare.