onsdag 2. september 2015

Ferien i Vimmerby 24-27 Juli 2015: Vimmerby

Nå har jeg kommet til det innlegget jeg har gruet meg mest til å lage, fordi det er så mange bilder som ikke er i rekkefølge som skal finnes ut av mye historie som må nevnes, osv. Men jeg skal gjøre så godt jeg kan og håper sluttresultatet på dette innlegget er lesbart!


Vimmerby! Byen som overrasket meg. Når jeg har sett på bilder før jeg dro, virket det ganske så stort. Jeg trodde Katthult skulle være i gåavstand og at Mariannelund lå litt lenger utenfor, men der tok jeg feil. Katthult lå jo langt inni skogen, men ååååh, så koselig det var der! Så Emil på tv på søndag morgen og det var så rart for nå hadde jeg vært der selv, jeg hadde gått på de veiene, jeg har vært i sekkerboden og tatt på gjerdet. Fikk så lyst til å utforske skogene rundt, men det var gjerder rundt som vi måtte holde oss innenfor. 

Byen, mye mindre enn jeg hadde trodd. Var mest bosteder, men det var en stor bokhandel, en annen butikk med kopper og kjøkkenting, et lite bymuseum vi aldri fikk sett, et lite teater, en Lidexbutikk, matbutikker og gatekjøkken. Vet ikke om jeg fikk med alt engang, vi var mest på turer utenfor byen som du har sett i tidligere innlegg, men gikk turer i byen på kvelden. 

Jeg syns byen var så koselig. Koselige hus, koselig torg med en liten bu med kaker vi må teste ut neste tur, en liten bu-greie med bøker man kunne låne og levere tilbake når man var ferdig, og man kunne legge fra seg bøker man ikke ville ha også. Hadde det vært en sånn f.eks i Oslo hadde det ikke fått stå i fred på den måten som det gjorde her. Ikke var det noen form for mas der heller, lite folk og ingen tiggere.

Torget var med Stadthotellet på ene siden og turistinformasjonen på andre siden med rådhus bak, og mellom var det leker for unger, blomster, krakker og en fontene, bokbua og kakebua. Jeg begynner med bilder fra torget. (Jeg har flere bilder på min iphone som jeg fortsatt ikke har gjort noe med, får se hva som skjer med de...)











Bokbua som jeg kalte det.. 






Små lekehus som skulle forestille Bullerbyn.







En kveld var det innbyggere som hadde kledd seg i gammeldagse klær og spilte teater i byen, en slags byvandring. Det viste seg at det skulle være premiere den dagen vi skulle dra hjem så vi fikk ikke med oss det, men vi fulgte etter den dagen de øvde. De øvde kvelden før vi dro hjem også, i hagen hvor vi bodde, og det visst ikke jeg da jeg var på do og skulle få tak i dorullen som sto i vinduskarmen, og da så en av de meg og vinket. Han skulle bare visst hva jeg drev med liksom... Pinligheter! Men gøy!









Byen bærer også på en kjærlighetshistorie. Under en hengeask i kirkeparken 1.april 1903 klokken 23.00 fridde faren til Astrid Lindgren til moren hennes. Hun var ikke helt klar til å svare ja, men han fikk et kyss. De giftet seg i Pelarne kirke i 1905.






På et hus var det falske vinduer.




Nå kommer jeg til den vanskelige delen av innlegget. Vet ikke om husene kommer i riktig rekkefølge i forhold til gatene.


Grenden med byens eldste stenlegging, hvor noen filmscener fra Emils doktorbesøk med hodet i suppeskålen. Det skulle forestille Mariannelund.









Emil syntes synd på Gottfrid som ikke fikk egen hest så Emil måtte bevise at barn i den alderen kunne ha egen hest så han red inn i selskapet til Borgermesteren for bevis.






Godisbutikken hvor Pippi kjøpte 18 kilo karameller! Kajsa Kavat så også på dukker i vinduet her.

























Komedianten, teatret.







Gammel apotekergård bygd opp i 1821 etter en brann.




Båtmansbacken, Kalle Blomkvists kvarter, hvor Astrid fikk inspirasjon til Mesterdetektiven Kalle Blomkvist.














Nå kommer det til der vi bodde. Vi bodde privat, hos en dame som hadde et ekstra hus hvor hun hadde laget to leiligheter. Det som er litt gøy er at det gamle trykkeriet til Vimmerby tidning, avisen som Astrid Lindgren jobbet for, lå rett utenfor døra vår. 

Her var den gamle adressen til Vimmerby tidning








Her parkerte vi bilen











Opp trappen. Den var veldig bratt og skummel. Et lite feiltrinn der og du var nok skadet.




Her sov min mor


Stua med senga jeg sov i. 






Det gamle trykkeriet, utsikt fra verandaen







Før jeg avslutter innlegget helt legger jeg til noen bilder fra gravene vi fant.


Vi slet litt da vi lette første kvelden vi kom. Men jeg fant den til slutt og de var litt rart å se selve graven til min barndoms yndlingsforfatter. Da ble ting plutselig litt mer virkelig, byen, bøkene, henne selv... Det ble liksom en tur som handlet om henne og hennes fotspor, vi dro på steder hun hadde vært, vi fikk en veldig fin tur rett og slett!  

Her hviler hun i familiegraven, med søsken og foreldre. Sønnen hennes ligger i graven ved siden av, men det fant jeg ikke ut før jeg var hjemme, så vi må dit å se litt mer. 


Den siste kvelden fant vi graven til Anne-Marie Fries f. Ingestrøm. Hun var en barndomsvenn av Astrid og ble kalt for Madicken. (Hennes datter har forresten oversatt Harry Potter-bøkene til svensk.)


Vi klarte også å finne graven til de to små guttene som inspirerte Astrid til å skrive Brødrene Løvehjerte. (Det sorte korset, bilde fra Instagram.)

Når jeg ser tilbake på bildene, byen og opplevelsene jeg har hatt i Vimmerby så vil jeg bare tilbake. Jeg hadde vel egentlig ikke noe spesiell foreventning til byen, annet at vi måtte ha et sted å bo, tenkte først på hotellet, men der var det ikke noe ledig før den dagen jeg begynte på jobb igjen, så jeg ble litt stresset og sa fra om at vi måtte være raske på å finne noe. Plutselig fikk jeg en mld om at hun hadde funnet noe og da kunne endelig ferien komme så vi fikk dratt avsted. Jeg var litt skuffet over at jeg ikke hadde noe nett, noe jeg trodde jeg ville ha så jeg kunne blogge på turen, men det må ha vært den eneste skuffelsen også. Savnet etter Mons var også veldig stor lørdagen, etter at vi hadde vært på Katthult og Bullerbyn, jeg ville vel egentlig bare hjem da, men vi ble over natta og gjorde det vi planla søndagen og skulle se an da. Vi dro og fikk en omvisning i barndomshjemmet til Astrid, savnet var glemt da vi opplevde ting, men da dagen var over var den verst. Men etter omvisningen så kom det plutselig en katt som ville klappes og koses med.. Så tiden ble litt borte da, koste katten som jeg ville kost Mons. Det var så godt med litt pelskos igjen, og savnen var ikke fullt så stor lenger. Vi dro til Mariannelund, til Barnefilmbyn og så oss ellers litt rundt, før vi dro tilbake til neset og satte oss på kafeen hvor det var nett, så der satt vi en times tid. På kvelden lot jeg nett være nett og lot mobilen ligge igjen på rommet og nøt den siste kvelden, og da ble det veldig trist å måtte hjem dagen etter. Jeg pleier aldri å ville dra hjem etter ferieturer. Kan være noe med at vi sjeldent er turister på nye steder, men når vi endelig opplever noe sånt så er det ekstra gøy, men da også kjipt med noen nedturer med ting man egentlig forventer funker som det skal. 

Jaja, dette ble vel et veldig langt innlegg, men jeg håper du som leser finner det interessant og får lyst til å oppleve selv. Jeg anbefaler en tur til Vimmerby rett og slett! Min mor og jeg snakker allerede om en ny tur, hvor vi skal se katthult på nytt, temaparken, mest for Bråkmakergata, litt mer av byen og gravlunden..... 

Kildene til det jeg har skrevet om husene har jeg funnet i brosjyrer jeg tok med og bøker jeg kjøpte.