Challenge day 11 - Something unusual

Callengen funnet her: https://no.pinterest.com/pin/252623860326199273/

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle skrive om her, men jeg valgte å skrive om det jeg mener om det å snakke i telefonen og lignende.

For meg er det ikke ''normalt'' å snakke i telefonen, og det er ganske uvanlig for folk ellers. Folk ringer og snakker i telefonen uten noen problem. Men ikke jeg. Pga diagnosen min, Selektiv Mutisme som gjør det vanskelig for meg  prate med hvem som helst uansett, gjør det ikke lettere med det å ta tlf når det ringer. Jeg gjør det bare ikke. Jeg legger på, uansett hvor viktig det måtte være. De får kontakte meg på mail eller sms, eller ikke kontakte meg i det hele tatt. Det er noe jeg ikke kommer til å endre på, og noe som kommer til å vare til jeg ligger å råtner i jorden. De som vil kontakte meg kan spørre om mail eller nummer så tar vi det den veien, eller via Messenger. Ikke verre enn det.

Også det med at folk går mens de ser ned i mobilen. De ser jo faen ikke hvor de går hen! Hva er vitsen med det? Skal jeg passe på å flytte meg da? Det er jo ikke jeg som ser ned i mobilen hele tiden. Jeg stiller meg inntil veggen eller setter meg et sted hvis jeg skal sjekke ut siste nyheter, jeg går ikke samtidig. Ikke min jobb å se hvor du går selv om jeg ikke ser ned i mobilen og du gjør. Jeg passer på meg selv og det får du gjøre og. Blir det en kollisjon er det faen ikke min skyld. Jeg har nok med meg selv å passe på som om jeg ikke må passe på andre også. 

Så dette er det jeg finner ''uvanlig for samfunnet og ''normalt'' for meg.