torsdag 8. september 2016

Det hører vel med til høsten...

Høstmåneden september har kommet og da er det ingen vei tilbake. Det er fortsatt ganske varmt, men etterhvert kommer den bitende kulden som folk flest hutrer av. Jeg må innrømme at jeg ser fram til det, men ikke til det som hører med, som forkjølelse. Min mor har nå smittet meg og nå har jeg fått den snørrete nesa, varme pannen og den stygge hosten. Absolutt ikke min plan, da jeg skal på teater til lørdag og har ferie om tre ukers tid. Sist gang varte det fra november til langt utpå nyåret, men det får vi endelig håpe jeg slipper nå. Da hadde jeg bronkitt også og lå syk i jula, ikke gøy! Men foreløpig kjennes dette ut som en normal, slitsom forkjølelse.


Men det hører jo med, når en liten høstkjøle sniker seg mellom sommervarmen og man ikke vet om det er lurt med jakke eller om man fortsatt kan gå i en lett t-skjorte. Jeg tviholder på det siste så lenge som mulig. Jeg orker ikke tanken på store vinterjakker, takler det bare ikke. Nei, det blir ikke t-skjorte hele vinteren, men jeg kan forsikre at det ikke blir noen stor dunjakke heller! Får se hva jeg finner, men den tid den leting.