onsdag 15. februar 2017

En kjærlighetshistorie på Valentinesday

Vet det var i går valentinsdagen var, men jeg orket ikke ta fram pc'en, så jeg legger ut dette innlegget idag isteden.

Astrid Lindgren skrev ned kjærlighetshistorien til sine foreldre. Jeg er ikke den som leser så mye sånt, men etter en omvisning i barndomshjemmet ble det fortalt om boken og siden en av mine favorittforfattere skrev det og det skjedde for mange år siden ble jeg litt nysgjerrig.


Hennes mor, Hanna og hennes far, Samuel August traff hverandre i 1888 da han var 13 og hun 9. De giftet seg i 1905 i Pelarne Kirke og bosatte seg på Näs i utkanten av Vimmerby. I 1907 kom Astrid, som var nr 2 i en søskenflokk på 4. På et skilt utenfor kirken i Vimmerby har historien blitt et minne på kjærligheten, rett der de skal tro det hele skjedde.


Dette står på skiltet i forkortet og oversatt form: 

Samuel hadde ført sin elskede til kirkeparken. Ved en hengeask sto det en benk og der satte de seg. Den første april i 1903 klokken 11 på kvelden i snøvær spør Samuel: ''Tror du at du og jeg kan leve lykkelige sammen?'' På det svarte Hanna: ''Vår egen kraft ei hjelpe kan.'' Hun kom fra et dypt religiøst hjem og mente sikkert at de kunne trenge Guds hjelp i en sånn alvorlig sak. Barna mente faren hadde fortjent et bedre svar, men Hanna var enda ikke klar til å svare ja uten forbehold. Samuel kalte senere benken den plassen der håpets stjerne ble tent fordi Hanna ga han et kyss der den kvelden. 


Barndomhjemmet til Samuel Auguts og mellomgården i Bakkebygrenda.


Pelarne Kyrka hvor de giftet seg

Näs, barndomshjemmet til Astrid Lindgren

Hjem nr to da det røde huset ble for lite.


Vimmerby kirke

Hvor de hviler på Vimmerby kirkegård


Alle bilder er private