tirsdag 19. august 2014

Kongeblod

I går gikk ferden til Akershus Festning for å se siste forestillingen av Kongeblod på Karpedammen Scene. Jeg var som vanlig tidlig ute så jeg gikk noen runder, og det førte til disse bildene:




Gikk da altså litt rundt festningen og på brygga før jeg fant inngangen, fikk revet billetten og var inne. Jeg gikk litt rundt før jeg bestemte meg for å finne plassen min. Da kom en gammel lærer bort for å hilse på, noe som var ganske så flaut og overraskende. Litt etter det møtte jeg en annen lærer så det ble litt mye for meg egentlig. Ikke har jeg sagt et ord til dem før, så hvorfor begynne nå? Men det gikk da bra, de spurte bare spørsmål jeg kunne nikke til. Men jeg fant tilslutt plassen min, og det viste seg å bli en veldig bra plass. Satt på felt D, rad 1, plass 15, noe som viste seg å bli ganske så på midten av det hele og jeg så veldig bra. 






Forestillingens handling: 

Kongeblod handler om en av Norgeshistoriens mest dramatiske hendelser. 18. august 1502 ble ridder Knut Alvsson, Norges største godseier, tidligere hovedsmann på Akershus og den siste med lederambisjoner som erklærte at han var av gammel ekte norsk kongeslekt, myrdet i bakhold under fritt leide om bord i et skip utenfor Akershus. I rettsaken som fulgte gikk morderne fri og Alvsson ble post mortem dømt for landssvik. Dette stanset det eneste norske opprører mot danskeunionen under firehundreårsnatten.

I Kongeblod inntar Alvsson Akershus festning som hovedsmann, sammen med sin kone Mette. Samtidig foregår det eneste opprøret på det indre Østlandet, noen bønder har tatt saken i egne hender og regelrett myrdet en forhatt dansk fogd. Alvsson kommer i klemme, han sympatiserer med bøndene, men er satt til å ivareta unionens sak, og ser seg nødt til å sende bud på sin arvefiende Henrik Krummedike for å få hjelp. Det ender med at Alvsson blir støtt ut av Akershus. Hans hustru Mette førsøker å overtale ham til å være mer kompromissvillig ovenfor tronen, mens hans gamle venn Nils Ravaldsson søker det motsatte. Hjemme på Grefsheim går går Alvsson i seg selv og erkjenner at han er av kongeslekt. Han vil alliere seg med bøndene med Ravaldsson fullt ut, og gå til krig mot danskene via Sverige. Felttoget ved Bohuslen, og ved hjelp av mobilisering av frustrerte fattigfolk og koordinering av opprør andre steder i landet kan de innta Akershus uten noen som helst motstand. Alvssons nærmeste rådgivere blir nå, foruten Ravaldsson, bondelederen Engelbrekt Gunnarson og Alvssons hustru Mette. På Akershus bygger det opp til de siste dramatiske hendelsene: Midt i medgangsrusen meldes det om et dansk skip som legger seg til i fjorden. Øverstkommanderende på unionsskipet er Alvssons fiende Krummedike. Han vil forhandle. Men Alvsson og hans menn står sterkt: Hvordan skal de møte utspillet? Avgjørelsen blir skjebnesvanger for Alvsson personlig, men også for Norges fremtid. 

Skuespillet Kongeblod er ikke først og fremst krigshistorie, men fortellingen om en vaklevoren, godhjertet og selvbevisst mann, og kjærligheten mellom han og hans hustru Mette, men først og fremst om dilemmaet å gå inn i sin tid og akseptere sin skjebne - eller å leve et anonymt, tilbaketrukket og behagelig liv. Begge deler kan få uante konsekvenser. 

Hentet fra programmet til forestillingen, skrevet av Terje Nordby, 2011.




Jeg må si det hele var magisk, musikken, historien, lyset, de nydelige og flinke hestene, kostymene og de flinke skuespillerne. Alt passet så bra til Karpedammen Scene på festningen da Akershus festning var en del av historien for veldig mange år siden.

Håper det kommer tilbake til neste år, da skal jeg ta med muttern, for det å dele en opplevelse som dette er bedre enn å oppleve det alene.

Facebooksiden: https://www.facebook.com/Kongeblod?fref=ts



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar