fredag 2. februar 2018

Min Januar 2018


Januar kom brått på, plutselig var vi i 2018 og ferien var over. Jeg kom over punktjournal før jul og har nå fortsatt med det på nyåret. Her fyller jeg ut hver dag, hvor mange timer jeg sover, hvor mange timer jeg er på jobb, hva jeg gjør igjennom dagen, middager, osv. Jeg har sett mange gjør det på en langt mer fancy måte enn meg, men hvis jeg skal gidde dette hver dag gjennom hele året må jeg gjøre det på min måte. Blir ikke fullt så fancy med tanke på skrift og tegninger, men det er jo bare jeg som ser i boka til daglig uansett og jeg er fornøyd. 


Jeg har også begynt å spare penger, men på min måte og ikke i noe bank. Jeg klarte ikke det, ble for mye angst å ikke kunne se pengene. Men min sparemåte funker for meg og det er det viktigste. Og i dagboken er det en spareside jeg kan notere og krysse som jeg vil og som det passer. Foreløpig syns jeg det hele er kjempegøy. Jeg har laget leselister og filmlister jeg skal prøve å komme gjennom dette året. 




Den 23. var det min bursdag, og den ble veldig fin. Jeg ble sunget for på jobben, jeg fikk gulrotkake og gaver. Og vi dro på teater. Og der kom det en annen overraskelse som muttern hadde greid å fikse. Hun ville sitte på et bestemt sted, og hvis vi skulle hjem, måtte vi vente til fem på åtte. Plutselig dukket opp to stykker fra forestillingen Book of mormon og gratulerte meg. Hvordan visste de det spurte jeg om etterpå. Dette var jo så koselig! Vi koste oss med forestillingen, og under applausen fikk jeg et signert program i hendene. Det hadde ingen av oss ventet så vi ble igjen satt ut og stumme. Herreguuud så hyggelig dette var! 



Jeg hadde gruet meg til å bli 30, et skummelt tall og en ny epoke har begynt, det er ingen vei tilbake til ungdommen. Men så ble dagen min så bra!! Så takk til min kjempesnille mutter for det meste den dagen! Det jeg angrer litt på er at jeg ikke sa så mye mer enn jeg gjorde. Jeg ble liksom så satt ut og det der så det ble vanskelig å si det som egentlig passer under en sånn mulighet. Flere dager etterpå tenkte jeg, hvorfor tok vi ikke bilde? Hvorfor så jeg sånn ut, hvorfor sa jeg ikke mer? Må ha sett ut som en tomat som falt ned fra månen eller noe, med gapende kjeft, store øyne og et rødmende ansikt. #pinlig! Jeg må gripe mulighetene mer når de er foran meg. 

En liten oppsummering av årets første måned som ble veldig fin.