lørdag 7. januar 2017

Bilder av meg


Folk vokser opp og blir gjerne penere enn det de var på de søte barnebildene sine. Men det skjedde ikke meg. Jeg ble større, tykkere, tynnere i håret og mindre pen og søt. Det er fakta og ikke noe jeg prøver å få noe oppmerksomhet på.


Hadde jeg angst på den tiden? Jeg husker ikke. Var jeg som andre barn, pratet og lekte? Det gjorde jeg sikkert, men jeg husker ikke.


Denne lille jenta visste ikke hvordan voksenlivet ville bli. Uten utdannelse, jobb igjennom nav og ufør. Noe mer mislykket går det vel ikke an å bli? Ikke ser det lysere ut heller. Men jeg kan se tilbake på barndommen og vite at den var full av lek og med en åpen framtid som ble mer lukket etterhvert som jeg ble skolejente.


Jeg vil ha tilbake barndommen rett og slett. Leve den på ny og kanskje da blitt en annen? Det vet man jo ikke.


Men en ting var og er sikkert. Jeg trives best med dyra og er ingen dårlig katte-eier. Så jeg duger til noe! Og det vet Mons så godt så han vet åssen han skal sette meg på plass.

Glemmer aldri da muttern fortalte om en tur til folkemuseet da jeg var mindre. Jeg hadde gått på egenhånd og de måtte lete etter meg. Og hvor fant de meg? Hos dyra. Og sånn er det ennå!





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar