En pusse tennene-tanke: Barndom og fin-sko

Husker fra barndommen jeg, at det var stort å skifte til pen-sko hvis vi enten skulle på teater eller juletrefest. Hvis det var vinter og snø ute kunne vi jo ikke gå ute i de fin-skoene for da hadde vi blitt våte på føttene før morsomhetene begynte. Derfor var det stort når muttern tok fin-skoene med i en pose sånn at vi kunne bytte når vi kom dit vi skulle.

Nå som voksen har jeg ikke noen spesielle sko til spesielle fine anledninger, men de jeg har får duge til det jeg vil. Jeg har til gode å finne fine sko som ikke har høye hæler eller er vonde å gå i. Og som ikke ser dumme ut med sokker inni, for her går det i tights og ikke strømpebukser. Jeg tror fin-sko var mer stas som barn.

Var  veldig glad i denne kjolen, men nå kan jeg ikke skjønne hvorfor... Savner håret...

Dette var en tanke som falt meg inn da jeg sto og pusset tennene i går kveld. Merkelig hva en står og tenker på da, og i går var det tanken om barndom og pen-sko som presset seg fram og ville skrives.